Filmanmeldelse: «Babadook»

«Babadook» («The Babadook»)

Australia. Fra 15 år. Regi: Jennifer Kent.

Med: Essie Davis, Noah Wiseman, Daniel Henshall.

Man føler med Amelia (Davis). Mannen hennes døde i en trafikkulykke for snart syv år siden, på vei til sykehuset der sønnen Samuel (Wiseman) skulle forløses.

Forholdet mellom mor og sønn er naturlig nok preget av tragedien – såpass at Amelia nok føler seg en smule fremmedgjort for sitt eget kjøtt og blod.

De to bor i et hus der alt synes å være malt med den samme tunge blåfargen – det er som om de rusler rundt i et konstant tussmørke. Begge sover dårlig, og det skal bli verre etter at det dukker opp en mystisk bok i hyllen på barnerommet: Historien om «The Babadook», en Dr. Hyde-aktig spøkelsesskikkelse i flosshatt og sort kappe.

«The Babadook» er en psykologisk thriller i «Ondskapens hotell» (1980)-tradisjonen; vel så mye et paranoid drama om å miste forstanden som en «spøkelsesfilm» i normal forstand. Mest av alt slekter debutanten Kents film på to av Roman Polanskis mest intense verker, «Avsporet» (1965) og «Leieboeren» (1976).

Davis går gjennom mange stadier i filmen: Fra den slagne kvinnen vi møter innledningsvis til et menneske i rasende mental kollaps. Hun gjør en utmerket jobb.

«The Babadook» mister litt energi når den tyr til mer tradisjonelle horrorelementer i den siste halvtimen, og ble nokså kraftig overvurdert av kritikerne da den hadde premiere i de engelskspråklige markedene i fjor. Den er likevel et utmerket tilskudd til en sjanger der utbudet er slunkent nå for tiden: «Intelligent skrekk».

MORTEN STÅLE NILSEN