Filmanmeldelse:«Hotell Transylvania 2»

ANIMASJON

«Hotell Transylvania 2» 3D

USA. 6 år. Regi: Genndy Tartakovsky

Norske stemmer: Christoffer Staib, Selma Joner, Scott Maurstad, Oskar Fjeldstad-Bergheim, Admiral P, Anders Baasmo Christiansen

Dette er først og fremst effektiv underholdning for den yngre garde; noe å sette tennene i før lørdagens (Halloween) knask-eller-knep bonanza i de norske hjem.

Oppfølgeren til «Hotel Transylvania» kan fungere som et vorspiel for alle som digger partyglade monstre.

Det hele starter med at Draculas datter Mavis og det «vanlige» mennesket Jonathan, som etter mange viderverdigheter ble et par i forrige film, gifter seg. Året etter kommer vesle Dennis til verden, en sjarmerende liten krølltopp som omgås ulvunger, vampyrer og monstre i alle former med samme selvfølgelighet som unger flest omgås sine kosedyr.

Og i liberalismens navn er Draculas høyst spesielle hotell også blitt et kult ferieparadis for vanlige dødelige mennesker.

Spenningsmomentet, særlig for Dracula, er om barnebarnet vil bære vampyrarven videre; det vil si om han får de beryktede huggtennene før fylte fem år.

I forsøkte på å utvikle pjokkens evner til å fly som en flaggermus tar bestefar Dennis med på en reise for å oppsøke farer.

Med på turen er de godlynte, nokså sedate og småmorsomme monstrene som helt klart har vent seg til et hotell-liv i sus og dus. Deres høyst menneskelige egenskaper er lett gjenkjennelige. Samtidig er mor og far i California fort å sjekke ut muligheten til å leve et straight menneskeliv.

I det hele tatt er monstre og mennesker ikke så rent ulike i en film som godlynt pludrer over betydningen av å leve i harmonisk samkvem uansett hvordan man er eller ser ut.

Litt blodfattig iblant, men ellers et småmuntert og småspennende Dracula-eventyr for litt yngre vampyr-entusiaster.

BORGHILD MAALAND