Justin Bieber
«Sorry»
(Universal)
Hvor «interessert» er Justin Bieber i å starte det nye, voksne (han er blitt 21) kapittelet i karrieren sin?
Så interessert at han kommer til Norge for å løpe en sjarmøretappe neste uke. Så interessert at han ikke en gang opptrer i den fargerike, festlige, twerkende videoen til den nye singelen «Sorry», men har overlatt underholdningen til to dansecrew fra New Zealand: Royal Family og Ladies Of Request. (Undertekst: Min karriere er ikke bygd på utseendet. Åneida).
Musikalsk følger «Sorry» i fotsporene til forgjengeren «What Do You Mean» i mye større grad enn den mer komplekse «comeback»-singelen fra i våres, «Where Are Ü Now». «Tropisk house» er så til de grader «lyden av 2015», bare spør han fyren fra Bergen, og «Sorry» er i likhet med «What Do You Mean» en eksponent for sjangeren.
Låten er bygd på en reggaeton-beat, blidt karibisk. Produksjonen, signert Skrillex og Blood Diamonds, holder det lett og ledig: Synthteppet som fargelegger introen og avslutningen lives opp av liflige keyboardfanfarer og en kvinnelig vokal-hook av «fra ytre rom»-typen.
I likhet med så mye moderne pop er pre-refrenget enda mer fengende enn selve refrenget. Vokalt har han lagt seg på en mer moden, nesten litt «ulykkelig» tone. Han er definitivt over stemmeskiftet, i hvert fall.
Bloggere verden over vil falle i staver i sin iver etter å «tolke» teksten som et musikalsk brev til Selene Gomez – hun og Biebs er jo det nærmeste vår tid kommer et Elizabeth Taylor/Richard Burton-forhold. Det er sånn passe interessant.
En hit? Skal mye til at den ikke blir det. Dermed er Bieber et skritt nærmere drømmen om å gjøre det bare en liten håndfull har gjort før ham: Å gå fra barne-/boybandstjerne til vaskeekte de facto popstjerne.
MORTEN STÅLE NILSEN