DRAMA
«Pust»
Frankrike. 12 år. Regi: Mélanie Laurent.
Med: Joséphine Japy, Lou de Laâge, Isabelle Carré
Dessuten handler det om skjulte mørke hemmeligheter. De to hovedpersonene overbeviser med et følelses-spekter som omfatter fortrolighet, tiltrekning, hevn og raseri.
Men filmens utvikling fra å være et noe pratsomt oppvekstdrama til nærmest å bli en nervepirrende thriller, gjør at den spriker for mye i stilen.
Ungjenta Charlie (Japy) er av den stillferdige typen, klassens nye elev Sarah (de Laâge) er freidig, foretaksom og som det viser seg etter hvert - ganske så manipulerende. Det begynner som et fint vennskap med sensuelle undertoner, men veien mot det destruktive er kort, i sær når lidenskapen slippes løs fra all kontroll.
Allerede innledningsvis legges premissene for det som skal bli sentralt i handlingen. Vi trekkes inn i en filosofisk debatt i en klasse på en videregående i Frankrike. Det dreier seg om hva lidenskap fører til; er den frigjørende eller kan den føre til fullstendig tap av selvkontroll. Symbolsk nok er tittelen «Pust»; Charlie har astma og i stressede situajsoner oppstår pustevansker. Forholdet til en jente av Sarahs kaliber kunne gitt de fleste av oss pustevansker.
Charlie er glup og rasjonell, men preget av foreldre i skilsmissemodus. Når den sanselige og freske Sarah kommer inn i klassen, og i Charlies liv, trigges Charlies emosjonelle drifter.
I en slags lykkerus fanger hun ikke opp venninnens notoriske løgner før det er for sent. Hun blir fanget av sin egen lidenskap for venninnen, og gjennom det pulveriseres gradvis den rasjonelle dømmekraften.
Derfra og ut er filmen intens og besettende, pakket med uro-elementer. Men spriket mellom den thriller-aktige slutten og det nesten småpludrete venninne-drama i starten gjør at helheten skurrer litt.
BORGHILD MAALAND