Filmanmeldelse:  «Sunshine Superman»

«Sunshine Superman»

Norge/USA. Tillatt for alle. Regi: Marah Strauch.

Med: Carl Boenish, Jean Boenish, Lars Løge.

Marginal, men vakker dokumentar om Carl Boenish, mannen som oppfant den såkalte BASE-hoppingen, og som døde i Trollveggen i 1984.

Filmen prøver åpenbart å ta en «Man On Wire» (2008), men er for «TV-aktig» i filmspråket til å helt evne det: De snakkende hodene, de dramatiserte passasjene og innslagene fra gamle nyhetssendinger utgjør en ganske tradisjonell miks. Denne blir imidlertid kraftig livet opp av de spektakulære sekvensene filmet av fallskjermhopperne i fritt fall, ikke minst den fascinerende Boenish selv.

Han var en spirituelt anlagt kar, en «christian scientist» opptatt av metafysikk og det åndelige, overstrømmende blid og alltid klar for eventyr. En luftens hippie, som blant annet fotograferte de flotte fallskjermsekvensene i en av undertegnedes favorittfilmer, John Frankenheimers «Himmel-stuperne» (1969).

Den enes galimatiasoppførsel er den andres frihetsfølelse: Noen vil lukke øynene og andre igjen vil fryde seg i kinosalen når Carl Boenish og hans kumpaner setter utfor fjellveggen. Personlig døde jeg litt på meg da Boensih klatret ut på en stigelignende attrapp, som sto rett ut fra fjellveggen, der han i tillegg til å smile og vinke skulle filme hopperne idet de tok det avgjørende skrittet.

Vanvidd, vil de fleste mene. Men Boenish var i alle fall en god ambassadør for galskapen.

MORTEN STÅLE NILSEN