Filmanmeldelse: «The Intern»

USA. For alle. Regi: Nancy Meyers

Med: Robert De Niro, Anne Hathaway, Rene Russo, Anders Holm, Adam de Vine.

Bonusen er at den unge energiske gründer Jules (Hathaway) ikke innleder et forhold til pensjonisten (de Niro) hun under tvil ansetter som seniorlærling i sitt nettfirma. Da hadde klisjébegeret rent over.

Det er samspillet mellom de to, som gir filmen et løft hva munterhet og en tøtsj av følelser angår. I tillegg er det øvrige persongalleri tillagt en del artigheter, men de rekker aldri helt å etablere sine karakterer før man forflyttes til neste forutsigbare scene.

Regissør Meyers har tidligere vist at hun i alle fall kommuniserer med publikum (ikke alltid med kritikerne) gjennom filmer som «The Holiday» og «Somethings Gotta Give». Hun nøler ikke med å bruke godt voksne skuespillere fra eliteklassen.

Denne gang har hun fått med seg de Niro i rollen som enkemann og arbeidssøkende pensjonist. Han får napp i et forholdsvis nystartet nettfirma med mote som spesialitet.

 Sjefen, geskjeftig og troverdig spilt av Hathaway, er akkurat så bossy og sprek at hun matcher de fleste forestillinger man måtte ha om den typen hektiske karrierekvinner. I tillegg lever hun et tidsriktig liv der hennes vel så smarte mann er hjemme og passer deres vesle datter. Litt «Tårnfrid» for vår tid.

De ansatte er unge, kule og ser på den nyansatte pensjonisten som en etterlevning fra en annen galakse. Men – de gamle er eldst, også her. For selvfølgelig er det slik at selv digitale fortreffeligheter ikke alltid kan matche gode gammeldags livsvisdom og levd liv.

I enkelte sekvenser synliggjøres dette med snert og humor. Møtet mellom pensjonist de Niro og bedriftens ikke helt unge fysioterapeut (en sensuell Rene Russo) har absolutt sjarmerende kvaliteter, men i likhet med mye i denne filmen blir det noe lettvint og overfladisk.