Bokanmeldelse: Trude Teige: «Mormor danset i regnet»

Bokens hovedperson heter Juni. Hun stikker av fra en voldelig ektemann til øya der hennes besteforeldres hus ligger. De er for lengst døde, og Junis mor fulgte etter for et års tid siden. Nå skal det ryddes, både i minner og følelser.

Og mon tro om ikke det etterhvert dukker opp både brev, fotografier, minnebøker, medaljonger og lydkassetter, som til sammen forteller Juni historien om mormorens og morens skjebne.

Parallelt med dette følger vi en egen fortelling om nettopp mormoren, Tekla. Hun som under krigen forelsket seg i tyskeren Otto – han som var så flink med hester. Og som da freden brøt ut, fulgte ham tilbake til Tyskland – bare for å oppdage at drømmen om en lykkelig tilværelse der blir grundig knust av slemme russere. 

Møtet med russerne skal også få andre, dramatiske konsekvenser for Tekla. Og familiehemmeligheter, taushet og fortielse har fulgt Lisas familie siden.Det er her på sin plass å gjøre oppmerksom på at romanen baserer seg på en sann historie.

Trude Teige kan ikke akkurat anklages for å være en forstyrrende original forfatter. Tvert imot skyr hun få av klisjeene og de enkleste virkemidlene i den litterære verkstøyskassa.

Som når det plutselig dukker opp en kjekk og mystisk mann på øya der Juni gjemmer seg, og det viser seg at han tilfeldigvis kjenner en historiker i Tyskland som kan hjelpe dem med å følge i mormorens fotspor.

Sammen med øyas eneste fastboende, den snille Alfred, jager Junis nye kavaler også den slemme mannen hennes på sjøen, når han en dag dukker opp for å true henne med seg hjem igjen. Også videre, også videre. Mange sentimentale banaliteter på en og samme gang, med andre ord.

Bokens karakterer formulerer seg av og til som leksikonartikler, eller kanskje snarere som aviskronikker om krigens redsler.

Likevel reddes «Mormor danset i regnet» fra det absolutte havari, mest på grunn av to ting: Interessante handlingselementer fra et etterkrigs-Tyskland i ruiner, og det faktum at Teige er dreven nok til å legge inn tilstrekkelig med framdrift der det trengs.

Trude Teige kan tross alt skrive. Men dikte? Nei.