Danseren, koreografen, ensemblelederen, dramatikeren, regissøren Strømgren er altså maurflittig. Høstens forestilling i hans hjemby er egentlig en gavepakke til et publikum, som slett ikke alltid får lov til å le så befriende som akkurat nå.
KONFIRMANTEN
Trøndelag teater, Gamle Scene:
«KONFIRMASJONEN - en festlig tragedie av Jo Strømgren»
Regi, koreografi og scenografi: Jo Strømgren. Kostymer: Bregje van Balen; lydsdesign: Eivind Myren.
MED: Ingrid Bergstrøm, Jan Frostad, Karl-Vidar Lende, Marianne Meløy, Hans Petter Nilsen, Jon Lockert Rohde, Wenche Strømdahl.
«En festlig tragedie» er opphavsmannens egne, presise beskrivelse av forgåelsen, som har en ansats vi nå etter hvert har sett noen ganger: Den i utgangspunktet hyggelige familiesammenkomsten, som utvikler seg til en katastrofe når familiens mørkere hemmeligheter luftes ut.
En enslig, nokså ubehjelpelig mor med en forvokst konfirmant, er den sosiale kneippbrødshovedretten. Den djevelsk egoistiske tante, den drikkfeldige bestefar og en ryggesløs «onkel» setter fyr på det hele. Men tro ikke annet enn at selv grå mus kan skape ståpels!
Det tar riktignok en stund før det blir virkelig interessant. Og litt maniert virker meta-grepet med at rollefigurene bruker sine egentlige navn. Men koreografen Strømgren fornekter seg ikke; i forestillingens randsoner finnes en finmasket dans, omhyggelig fremførte minitrinn, små meningsfylte geberder, som virker mye sterkere enn rollenes av og til surrealistisk overdrevne fakter. Det ligger et motsetningsfylt potensiale nettopp i dette, som kanskje vil bygge seg bedre opp etter hvert, i forhold til premieren fredag.
Og da vil også forestillingens «underlige mann» - fortelleren, engelen, djevelen som ser og kommenterer og absorberer det hele - også bli en enda klarere kommentator i utkanten av scenebildene.
Men alt i alt er «Konfirmasjonen» er interessant morsom og temmelig alvorlig sjangerutfordring som bør ha et seriøst publikumstekke..
JON SELÅS