En villa på Fornebu rett utenfor Oslo er det fysiske omdreiningspunktet for denne historien om familieskjebner gjennom seks generasjoner.
En slags hovedperson i fortellingen er paleontologen Rita Bohre, men vi skal flere slektsledd både frem og tilbake i løpet av den lange romanen.
Vi møter Roar; litteraturkritikeren som blir vinskribent, Sindre; den grå byråkraten som finner meningen med livet i det norske oljeeventyret og Bård; gitargeniet som i løpet av et kort opphold i USA rekker å bli kjent med alle 1960-tallets store rockestjerner.
BOK
Roman
Historien om Norge.
620 sider
Kr. 399,-
E-bok kr. 299, -
Aschehoug
Et hovedmotiv i romanen er likevel kvinnenes kamp for selvstendighet, kampen for å stå oppreist i både fysisk og overført betydning. Det gjelder Rita selv, men også hennes formødre og etterfølgere.
Riktignok har flere av dem en tendens til å bli gravide på et blunk, og ofte med helt feil menn. Men nesten alle klarer seg likevel bra, tross mennenes motstand. I denne romanen er nemlig patriarkatet roten til alt vondt.
Om forfatteren:
Jan Kjærstad er født i 1953, og har utgitt over 20 bøker. Han har skrevet både romaner, noveller, barnebøker og essayistikk. Kjærstad har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, og i 2001 fikk han Nordisk Råds Litteraturpris for «Oppdageren», det siste bindet i trilogien om Jonas Wergeland.
Kjærstad har gitt uttrykk for at han med denne boken ønsker å «underliggjøre» Norge og vår nære historie. Derfor er dette også en bok som i nesten overveldende grad repeterer de viktigste begivenhetene i det 20. århundrets Norge: mellomkrigstidens politiske brytninger, krigen og dens ofre og helter, EU-kampen, OL på Lillehammer og ikke minst det store norske oljeeventyret.
Samtidig paraderer sentrale og mer perifere skikkelser fra det samme århundret forbi: Fridtjof Nansen, Halvdan Koht og Einar Gerhardsen er blant dem som blir navngitt, mens andre opptrer i lett forkledde versjoner.
Det er et stort byggverk Kjærstad har snekret sammen, mange rom skal fylles og mange mennesker skal finne sin funksjon. En åpenbar svakhet ved boken er at den blir for skjematisk, både menneskenes personlighet og handlingene deres fremstår som nøye uttenkte deler i det som i kjent Kjærstad-stil best kan karakteriseres som et prisme.
Det er heller ikke til å komme forbi at boken bærer preg av en sterk, underliggende moralisme. Det er de gode – og da særlig kvinnene – vi skal føle sympati med. Dessuten undrer jeg meg litt over at Jan Kjærstad skriver såpass ha-stemt og nesten sentimentalt i perioder, med mange stive replikkvekslinger.
Til tross for disse innvendingene, er dette en bok som sikkert kommer til å få mange entusiastiske lesere. Man føler seg vel ivaretatt av forfatteren Kjærstad, og blir loset trygt frem mot en avklarende slutt på denne århundrelange slektsreisen.