I «Jernblod» vender Liza Marklund tilbake til historiene om den drepte stripperen Josefin («Studio sex», 1999) og uteliggeren i «Fasadefall» (2013). Etterforskningen og en pågående rettssak kaster nytt lys over de gamle kriminalgåtene – og utløser nye. Her møter vi seriemordere og uskyldig mistenkte side om side.
Samtidig forsvinner Annikas søster Birgitta og etterlater seg noen forvirrende tekstmeldinger.
I tillegg tematiserer romanen avisenes overgang fra papir til nett. Papirutgaven av Kvällspressen blir lagt ned. Gjennom hele serien har journalistikk og etikk vært et gjennomgangstema – og denne siste boken er papiravisenes elegi.
Da Marklund debuterte med «Sprengeren» i 1998, føyde hun seg inn i rekken av kvinnelige krimforfattere på full fart inn i den ellers så mannsdominerte sjangeren. Internasjonalt gjorde Sara Paretsky, Sue Grafton og Val McDermid krimsuksess med kvinnelige helter.
BOK
Krim
Siste thriller om journalist Annika Bengtzon.
Oversatt av Elisabeth Bjørnson
373 sider
Kr. 379,-
Kr. 175,- i ebok
Vigmostad & Bjørke
Her hjemme ble Kim Småge (1983), Kjersti Scheen (1991), Anne Holt (1993), Pernille Rygg (1995), Karin Fossum (1995) og Unni Lindell (1996) etter tur utropt til krimdronninger.
Sammen har de bidratt til fornyelsen av krimsjangeren – ikke minst med parallellfokuset på privatliv og familiekonflikter. Og de har vært med på å løfte skandinavisk krim ut i verden.
Om forfatteren
Svenske Liza Marklund (f. 1962) var journalist og redaktør før hun ble forfatter på heltid i 1998. Hun har skrevet tolv romaner, er oversatt til over 30 språk og har solgt 15 millioner bøker. Hun er også kjent som feminist, samfunnsdebattant og UNICEF-ambassadør.
«Jernblod» er intenst nervepirrende og underholdende. Spenningen bygger seg opp til et heseblesende thrillerklimaks. Dessverre skjemmes romanen av noen svakheter:
• Jeg synes Marklund har valgt litt for mange synsvinkler.
• Henvisningene til tidligere bøker gjør at leseren sitter med en vag følelse av å ha glemt en hel masse.
• Den største svakheten er løsningen. Her tyr Marklund til en av kriminallitteraturens store klisjeer – det er nesten som om butleren gjorde det. Av hensyn til leserne kan jeg hverken røpe eller problematisere min innvending.
Likevel: På sitt beste skriver Liza Marklund glimrende. Hennes penn er poengtert og med snert.
Annika Bengtzon portretteres troverdig og mangefasettert. Partiene om hennes panikkangst er strålende.
«Jernblod» er et spennende punktum på en krimserie som har bergtatt millioner av mennesker verden over.