«Helvete åpent» er et solid stykke håndverk, tidvis spennende, med godt språk og sikker bruk av litterære virkemidler.
Imidlertid har den en intrige som er så pakket til randen av velkjente ingredienser at det går ut over bokens fremdrift. Det blir ganske enkelt for omstendelig. Særlig gjelder det bokens første del.
BOK
493 sider
Kr. 349
Kr. 175 i ebok
Vigmostad og Bjørke
Hovedparten av handlingen er lagt til senhøsten 2004, med tilbakeblikk til 1988. Den gang var Tommy Bergmann en helt fersk politimann, som kom over offeret for det som senere skulle vise seg å være en seriedrapsmann.
Den grusomme opplevelsen har aldri sluppet helt taket i ham, og blir vekket til live igjen 16 år senere nå et nytt drapsoffer bærer spor som peker tilbake til drapene på 1980-tallet.
Men gjerningsmannen fra den gang er jo sperret inne på en tungt bevoktet institusjon. Snakker vi her om en copy cat, eller er det i virkeligheten slik at man har fengslet feil mann?
Vant Rivertonprisen for denne: «Den siste pilegrimen»
Slik rulles det sakte opp en historie som ikke bare handler om forbrytelser, men like mye om tung psykiatri. Med klare paralleller til Thomas Quick-saken, sprer etterforskningen angst, paranoia og samvittighetskvaler blant de involverte. Samtidig sliter Tommy Bergmann med sin egen private voldshistorie og et kronglet privatliv. Ganske etter oppskriften, med andre ord.
Om forfatteren
Gard Sveen er født i 1969, og debuterte med «Den siste pilegrimen» i 2013. Han fikk en rekke priser for boken. Den ble solgt til 11 land og nådde et opplag på 50 000 i Norge. «Helvete åpent» er andre bok om politietterforsker Tommy Bergmann.
Det er altså mye gammel dritt vår mann og hans kolleger skal slite med gjennom boken, og det gjør det vanskelig å følge handlingstråden hele veien.
Det er som om forfatteren tidvis glemmer å ta vare på krimlitteraturens viktigste bestanddel, nemlig selve spenningen.
Noen ganske banale skildringer av schizofreni og psykisk sykdom for øvrig, trekker også helheten ned. Gard Sveen bør neste gang få bedre hjelp av forlaget til å stramme inn handlingen, og spare inn på noen litt for patosfylte skildringer av mennesker og miljøer.