Bokanmeldelse: Sidsel Dalen: «Nødhjelp»

Sidsel Dalens tredje krim er stort sett velskrevet, tidvis spennende men sjelden overraskende. Det handler om krig, korrupsjon og hevn. Og om en kvinnelig journalist som plutselig befinner seg i en høk-over-høk situasjon.

Journalisten Mia Mikkelsen tar det store spranget fra avisjobbing til en kommunikasjonsstilling i Forsvarsdepartementet. Her havner hun midt oppe i et høyt politisk spill: mens statsråden er sykemeldt, tar hans ambisiøse statssekretær Georg Hesse ledelsen i bestrebelsene på å samle flere europeiske land til et angrep mot regimet i det afrikanske og svært oljerike landet Maghrebia.

Les også: Dalen ble nektet adgang til verdens største våpenmesse

Et terrorangrep mot et oljeproduksjonsanlegg i landet har krevd flere hundre liv, også europeiske statsborgere. Nå skal det statueres et eksempel mot regimet i landet, som truer med å nasjonalisere oljerikdommene. Enorme vestlige interesser er truet. Samtidig blir det hodeløse liket av MI6-agenten funnet i Oslo. Hva visste han som kunne true noen i Norge?

BOK

381 sider

Kr. 349

Kr. 199 i ebok

Aschehoug

Mias danske kjæreste Viggo har fått seg jobb som politimann i Oslo og etterforsker drapet på Jack Lee, og plutselig er de to i ferd med å nærme seg samme sak fra hver sitt utgangspunkt. Som om ikke dette var nok, har Viggos 14 år gamle datter Søs stukket av fra moren i København og rotet seg inn i et ytterst usunt narkotikamiljø i Oslo. Søs har noe å hevne her i landet, men snart kommer begivenhetene ut av kontroll.

Om forfatteren:

Sidsel Dalen er født i 1969, og har jobbet som journalist og PR-rådgiver. Hun har blant annet bodd og arbeidet i Rio de Janeiro i Brasil. Dalen debuterte med oljethrilleren «Dødelige dråper» i 2011, og kom med thrilleren «21 dager» i 2013. Den ble nominert til Riverton-prisen.

Mye å holde styr på altså, samtidig som Dalen etterhvert må ty til nokså forutsigbare grep for å binde handlingen sammen.

Det som fungerer best i boken er beskrivelsen av den politiske maktkampen, bakspillet og intrigemakeriet i departementet. Like spennende er ikke de nokså traurige sosialrealistiske skildringene av ungdom på kjøret og hasjselgerne på Oslo S. Dette har vi lest om før, for å si det forsiktig.

Sidsel Dalen går slett ikke av veien for melodramatiske virkemidler, særlig når det gjelder statssekretærens dramatiske skjebne mot slutten av boken. Helten i fortellingen er selvsagt hverken de multinasjonale selskapene som gjør hva de vil, de mer eller mindre korrupte politikerne eller andre svikefulle personer.

Helten er Mia Mikkelsen. En kvinnelig journalist fra enkle kår, som alltid lander på beina. Og som får sin hevn til sist.