Roman
213 sider
Kr. 349,-
Gyldendal
I de to novellesamlingene «Forbrytelser» og «Skyld» trer von Schirach frem som en særegen forteller.
Språket er strippet og nøkternt. Fortellingene fulle av overraskende hendelser som maner til ettertanke rundt temaer som skyld, straff, og forsoning. Også i forfatterens første roman, «Collini-saken», viser von Schirach seg som en kresen og treffsikker forfatter. I årets roman, «Tabu», glipper det. Litt.
Sebastian von Eschburg vokser opp i en gammel adelsfamilie i Bayern. I det slottslignende huset hersker en kjølig distanse menneskene imellom. Når vi får vite at gutten er åtte år gammel da han for første gang får spise ved foreldrenes bord, fornemmer man suset fra en forgangen tid.
Det er faktisk litt vanskelig å ta inn over seg at det hele utspiller seg på sekstitallet en gang. Og etter hvert i nåtid.
Sebastian er en kunstnersjel. Overømfintlig. Ensom. Da faren tar livet av seg og huset blir solgt, tvinges den unge mannen på underlig vis inn i samtiden. Og som en skygge fra en annen tid vandrer Sebastian von Eschburg rundt i Berlins gater.
Først som fotograf med et særegent talent, senere også med videoinstallasjoner som virkemiddel. I bokens andre del møter vi den sigarillodampende advokaten Konrad Biegler, som nettopp har tatt på seg å forsvare den samme Sebastian von Eschburg.
Sebastian står nå tiltalt for å ha tatt livet av en ung kvinne. Men hvordan bygger man forsvaret for en mann som tilsynelatende stiller seg helt likegyldig til skyld eller ikke skyld?
Her er forfatteren igjen på velkjent grunn, men med et plot som nok skramler en god del i forhold til hva vi etter hvert er blitt vant til.
Gode forfattere må av og til tåle å bli sammenlignet med seg selv, og denne gangen blir Ferdinand von Schirach stående litt i skyggen av tidligere bragder.
Boken er oversatt av Sverre Dahl.
INGVAR AMBJØRNSEN