Unn deg denne vesle perlen av en film; en potent fortelling fra Island der brunstige mennesker og dyr brisker seg i ødemarken.
I et vilt og vakkert storslagent landskap flettes livene til menneskene og deres hester tett sammen.
Natur- og frihetstrang råder. Et gjerde kan fungere som frihetsberøvelse for en fyrrig hest, eller for et menneske som helst ser en vidde uten grenser. For begge parter kan den sivile ulydighet mot disse stengsler føre til høyst uforutsigbare konsekvenser.
Tittelen kan godt utvides til også å gjelde kåte enker. I dette tilfellet tre stykker som kretser rundt en kar med sans for vakre hopper. Men da hans egen hoppe tas bakfra av en brunstig hingst, er eieren nådeløs - mot sin egen hoppe.
I det hele tatt byr filmen på en del brå, nådeløse øyeblikk. Både hester og menn dør på ganske så makabert vis, uten at det på noen måte er spekulativt.
Fortellingen balanserer nydelig mellom mennesker, natur og gjensidig respekt dem imellom. Fantastiske detaljer i bildene av hester og menn (og damer) poengterer dette med en miks av brå råhet og lun komikk, med brunsten som et underliggende motiv tvers igjennom.
Tragedie, komi-tragedie og ren komikk beveger seg med sømløs presisjon, der også musikken i stor grad poengterer persongalleriets tilstand.
Det er vakkert og vilt, med fyrrig og frydefull humor i bånn. Men nok blodfylte scener til at rulleteksten kjapt forsikrer at ingen dyr ble skadet under innspillingen, og at alle impliserte er heste-elskere.
BORGHILD MAALAND