Løselig basert på en «sann historie» (de fleste amerikanske filmer synes å være dét for tiden), skal vi inn i et småslitent 70-tallsmiljø med et par småsvindlere, som plutselig befinner seg midt i et alt for stort plott. Det skal kreves noe nær genial middelmådighet å redde skinnet.
La det være sagt: «American Hustle» kan være en smule vanskelig å følge. Særlig den siste timen får så mange tvister og plott, at det stundevis føles som man sitter med en nevefull løse tråder.
På den annen side - og først og fremst - er filmen en herlig, løssluppen, uregjerlig bonanza av menneskelig dårskap, smartness, dumhet og innsikt. Det blir surrealistisk og heidundranes underholdning ut av det, fremelsket av en stilsikker og lekende regissør i spissen for et koppel skuespillere, som må ha hatt blant sine gladeste dager på settet.
Christian Bale er det naturlige midtpunkt. Fet og krumbøyd og med et utstudert kretsmesterskap i hentesveis, skal det mye til før man fatter noen interesse for ham. Men det skjer, nesten mot formodning: Christian Bale har aldri - forsiktig sagt - vært en skuespiller som sprer varme rundt seg. Her har han våget å trå utenfor absolutt all forfengelighet, og beviser samtidig hva som bor i ham. Det er mye!
Bradley Cooper er praktfull som den overivrige og livsudugelige FBI-agegnten; Amy Adams herlig presis og manipulerende som strevende eks-stripper med høyengelsk aksent og alias; Jennifer Lawrence ufattelig tarvelig og naiv som white-trash hjemmefrue. Og alle forstår at Satan sjøl sitter ved bordet når Robert De Niro trør til.
10 Oscar-nominasjoner kan lett forsvares. Og en innholdsrik kinokveld garanteres!
JON SELÅS