OnklP & De Fjerne Slektningene
Wimp-teltet, by:Larm
Publikum: Ca. 1000
Aktuelt album: Kommer i mai
Om rapperen anser OnklP & De Fjerne Slektningene
som et «sideprosjekt» eller ikke, er ikke helt klart. Det spørs vel i grunnen om bassist Knut Oscar Nymo og gitarist Åsmund Lande, begge fra Norges hardest turnerende band, Oslo Ess, har dager nok til å spille noe særlig mer enn de allerede gjør.
Men om hybriden punk og reggae noen gang skal folkelig i Norge, kan det godt være OnklP & De Fjerne Slektningene som tar den inn på «lokkalet».
Bandet slekter på vestkystpunkere á la Rancid, som igjen lånte det meste de hadde fra The Clash. OnklP & De Fjerne Slektningene låter til tider mer som hardrock enn som punk. Amalgamet hardrock/hiphop utallige fallgruver - vi har alle forsøkt å glemme «nu metal». OnklP & De Fjerne Slektningene går ikke i noen av dem, ikke en gang når de kombinerer et AC/DC-aktig riff over blytunge reggaebeats i en sang som muligens heter «Smile».
Å smile er tilsynelatende noe bandet bare unntaksvis gjør. OnklP & De Fjerne Slektningene er beinhard «Oslo noir». Det var ikke all verdens lett å høre hva OnklP rappet i et fullt Wimp-telt på Youngstorget i går. Litt leit, all den tid tekstene nok sikkert et halve poenget med bandet - kanskje mer. Men man hørte i alle fall nok til at man skjønte hvor landet lå:
OnklP rappet om å få politiet på døren klokken 06.00 om morgenen. Om å ha den fryktede «Tinghus Blues» (den gamle hiphop-kollegaen hans, Jaa9, bidro under denne). Det synges om meget sene netter. Piper og striper. Det er sanger om sårbare menn som bedriver avansert selvskading.
Heldigvis litt humor også: «Slekta-skjorta» er en hyllestsang til bandets egen merch.
Det tekstmessige slektskapet med Raga Rockers («Gæær'n») og - spesielt - Joachim Nielsen er alt annet enn fjernt. Det er lite ved dette som er sunt, og mye som gir grunn til bekymring. Men de føles i alle fall ikke som posører, og det låter fett. Ekstra pluss for inspirert bruk av orgel, ved Simen Stensland.
MORTEN STÅLE NILSEN