TV-anmeldelse: Fortjener beste sendetid - ikke beste sengetid

Norsk realityserie i åtte deler. Premiere TV 2 onsdag kl 22.40

På mange måter bygger denne serien videre på den solide grunnmuren som «Ingen grenser» la i vår bevissthet. Bare så synd at TV 2 ikke heiser flagget helt til topps og gir «Kjærlighet uansett» den plass den fortjener i sendeskjemaet.

Et skikkelig stykke arbeid

Og det er en plass i beste sendetid - og ikke beste «sengetid» som nå (klokken 22.40!). Dette er et skikkelig stykke arbeid, som ikke på noen måte gjør programserien kjedelig eller uinteressant. Tvert i mot.

Det jeg har sett så langt, bør absolutt tjene til et eksempel til etterfølgelse for denne typen realityserier. Deltakerne blir tatt på alvor og får anledning til å vise sine sider på en skikkelig måte.

«Kjærligheten er sterkere enn forskjellene»

FØRSTE DATE: Sigrun Fosse har celebral parese og er avhengig av rullestol. Hun har aldri hatt kjæreste og tenker årsaken kan være at hun er redd for å hoppe ut i det. Foto: TV 2

Som 28 år gamle Sebastian med glimt i øyet slår fast at «nå er han lei av at TV skal finne damer til bønda. Nå er det vår tur». Samtidig som han legger vekt på at han er med for å vise at «kjærligheten er sterkere enn forskjellene».

Sebastian som ble født uten armer og ben er en av de tre vi møter i den første episoden av «Kjærlighet uansett». En annen er Eva (28) fra Oslo, som lever med utlagt tarm, det hun selv kaller en usynlig sykdom - mens kveldens tredjemann er Mats (23) fra Flå som sitter i rullestol på grunn av en muskelsykdom.

Ressurssterke kjærlighetsjegere

Vi blir kjent med ressurssterke kjærlighetsjegere som byr på seg selv, tør å snakke åpent og naturlig om sine funksjonshemninger - og samtidig viser at de både har humor og selvironi. Og definitivt ikke vil la seg stoppe av sine fysiske begrensninger på dette viktige mentale planet.

Ingen nevnt. Ingen glemt

«Kjærlighet uansett» er TV på en respektfull måte, men samtidig uten å miste «det» som gjør at dette blir spennende og engasjerende. Kanskje noe å tenke på for de mange programskapere som gjør sitt ytterste for å havne på den andre siden av skalaen. Ingen nevnt. Ingen glemt.

JØRN PETTERSEN