Bokanmeldelse: Karin Wahlberg: «Glassklart»

På småstedet Hjortfors i svenske Småland er det valborgsmessefeiring med stort bål. Dette må slukkes i frenetisk hast fordi folk kjenner stanken av brent kjøtt og man skimter en mannskropp inne i bålet.

Voldsomt taktskifte

Politifolkene Claesson og Lundin må gjennom et voldsomt taktskifte fra feststemning til jobb og identifisering av den døde.

Claessons legekone Veronika har fått en ny blodfersk kollega. I forbindelse med en forskningsoppgave kommer hun over sin avdøde mors legejournal, og Hilda innser at hun må ta tak i sin fortrengte tragiske barndom på denne plassen.

Både spennende og langdryg

KRIMINALROMAN: 600 sider Kr. 349,- Juritzen forlag

Boken er både spennende og langdryg. Forfatteren legger langsomt ut stedet, menneskene, og politi- og sykehuspersonalet. De kjedelige partiene er professorale utlegninger om glassblåseri og medisin.

Miljøet og menneskene virker ekte, men spenningen er mest knyttet til Hildas vonde barndom og nyvunne legestatus. Hildas fortid og den drepte er linket til Hjortfors.

Hverdagslig og troverdig

Forfatteren har skrevet fram en hverdagslig og troverdig atmosfære.

Til det hverdagslige og troverdige hører at Claesson blir sterkt avstandsforelsket i den lokale presten. Nedturen blir voldsom da det går opp for ham at hun er gift med glassbrukets direktør.

Forfatteren har føyd trådene sammen så det virker organisk håndvevd, her er de litterære sysakene aller finest.

BERIT KOBRO