Problemet med enhver bok om parapsykologi, er at den i forbløffende grad ligner på alle andre. De siste 40 årene har jeg lest hundrevis: alt fra norske standardverk som Harald Schjelderups «Det skjulte menneske» og Jan Ø. Nielsens «Mysteriet menneske» til internasjonale bestselgere og obskur dilettantisme.
Idéhistoriker Terje G. Simonsens slentrende bidrag til floraen er en sympatisk, sjarmerende og subjektiv bok. Han er litt skeptisk, men mest velvillig. Boken byr på et vell av eksempler på parapsykologiske fenomener og Simonsens fortolkninger.
Et mentalt «Internett»
Er vi alle del av en kosmisk bevissthet - et mentalt «internett» der vi laster opp og laster ned kunnskap og evner? Kan de synske og klarsynte tappe denne sfæren for bilder og innsikt? Kan vi finne forklaringen på det umulige i parallelle dimensjoner? Eller: Tenk om hjernen rommer et filter som - for å spare oss - fjerner de evner og sanseopplevelser som vil gjøre livene våre til et kaos. Er vår tidsforståelse låst til kronologiens nådeløse logikk?
Spennende tankespinn
For noen: tøv og nonsens. For andre: spennende tankespinn.
Simonsen leker seg med ideen om at parapsykologien - ispedd et noetisk og panteistisk tankegods - tilhører en ukjent og uutforsket del av naturlovene.
For skeptikere er nok «Våre skjulte evner» enda en bok som sannsynliggjør det overnaturlige ved hjelp av tallrike anekdoter, eksempler og eksperimenter koblet med velvillige resonnementer. For den mer undrende og søkende, gir denne lettleste og oversiktlige boken en fin innføring i parapsykologiens tåkefulle landskap.
TOM EGELAND