Det er ikke ufortjent. Når han i år gir ut en ny samling noveller, er forventningene selvsagt høye, så høye at det er lett å bli skuffet: «Innfrir han?» som det heter i Sporten.
Ja da, langt på vei.
Svært varierte noveller
Bugges noveller er svært varierte når det gjelder ytre handling og scenografi. I grunntematikken er han mer tradisjonell.
Karakterene hans er gjerne unge voksne, kvinner som menn, som det virkelige livet begynner å ta tak i etter at ungdomsforvirring og studier er tilbakelagt.
Lommekjent i alle miljøer
Midtøsten, Lofoten, India ... Bugges karakterer beveger seg lommekjent i alle miljøer, god observasjonsevne og fine detaljer preger de fleste tekstene i denne samlingen, hvor forfatterens sentrale grep er å starte i en gjenkjennelig situasjon hvor en konflikt eller krise oppstår, som mer og mer griper tak om hovedpersonens tanke- og følelsesliv og til slutt tilter handlingen ut av det realistiske plan over i det aparte, marerittaktige, sære.
Rystende god effekt
Det gjøres med rystende god effekt, som i novellen Besafe hvor en småbarnsfar i morgenstresset plutselig tror at han har glemt sønnen i barnesetet i bilen før han parkerte og hoppet på toget.
Eller det ender i det direkte groteske som i tittelnovellen hvor en mann besøker kollektivet hvor han selv bodde som student, lar seg skjenke stupfull og begynner å kaste opp noe som viser seg å være et tau ... Som igjen ser ut til å representere hans diskutable fortid.
Strutter av talent
Tekstene strutter av talent, men jeg kan likevel ikke fri meg fra den tanken at en del av elementene er plassert her like mye for effektens skyld, som av litterær nødvendighet.
KNUT FALDBAKKEN