Det handler om to kompiser, Arbor og Swifty, som lever i en fattig, nedkjørt og normløst samfunn i England. Arbor er åpenbart hyperaktiv, Swifty mer robust - om enn like sårbar.
De blir utvist fra skolen og lever et nokså smått liv med å samle og stjele metaller og selge til den lokale skraphandler.
Det er et røft miljø. Men slett ikke uten gleder og samhold. Mennene er nokså endimensjonalt opptatt av sitt strev, kvinnene og mødrene er de som representerer forsøkene på og drømmen om et bedre liv.
Miljøet er ikke bare røft, det er farlig, også. Og en dag skjer det uavvendelige, med store konsekvenser for alle.
«En himmel av kobber» er løselig basert på Oscar Wildes novelle «Den selviske kjempen» - om en kjempe som etter syv år vender hjem og vil nekte barna å leke å sin rike hage. Men han opplever godhet fra barna - med skjellsettende og tragisk utfall for alle.
Filmen kan ikke beskrives uten at den høres forferdelig dyster ut. Det er å håpe at et kvalitetsbevisst kinopublikum kan se forbi en meningsløs etikett.
For dette er en liten juvel av en film - riktignok en litt møkket juvel. Men den er full av liv, ufattelig presis, rik og medfølende med sine mennesker. Når den kunne blitt sentimental, går den over til en korthugget og sterk stil, som aldri et øyeblikk mister fokus på hovedsaken. Og aldri et øyeblikk tar verdigheten fra menneskene - selv i deres svarteste og svakeste øyeblikk.
En sterk og sjelden filmopplevelse, som henger velsignet lenge i sinnet!
JON SELÅS