To ulike familier, to helt jevngamle sønner. Når sønnene skal begynne på skole, blir det klart at de er forbyttet ved fødselen.Så hva nå?
Den ene familien er velstående og på mange måter typisk japansk: En fraværende far som jobber mye, hjemmeværende mor som stort sett lever for din sønn. Den andre familien lever på «landet», de er to andre søsken og uorden i økonomien - men til gjengjeld er far nærværende, leken og til for sine barn.
Å «forvalte» sine barn, er dypest sett en prøve på hvordan man vurderer seg selv. Når man selv lever i en tradisjon og kultur som setter helt klare grenser for hva som er god sosial omgang og akseptable oppførsel, blir problemene forsterket ettersom reaksjonsmulighetene er så begrensede.
Det er akkurat her «Som far, så sønn» kan oppleves litt fjern og kjølig for en vestlig publikummer. Så det kan kreve litt spesiell tålmodighet og mer enn vanlig skjerpede sanser for å få med seg dybdene i en ellers helt utmerket og allment gyldig historie.
Men, bevares: For tilhengere av filmer litt utenfor den slagne, kommersielle landevei, er dette en meget fin opplevelse!
JON SELÅS