Premiere: «The Last 5 Years» (musikkteater)
Sted: Edderkoppen, Oslo
Med: Heine Totland og Heidi Gjermundsen Broch
Regi: Johan Osuldsen
Musikalsk leder: Atle Halstensen
Stykket handler nemlig om et par som begge higer etter suksess. Kun én av dem får det, hvilket får forholdet deres langsomt til å bryte sammen.
Ett av hovedspørsmålene er; hvordan unner man hverandre suksess i et parforhold?
Dette har nok både Heine Totland og Heidi Gjermundsen Broch kjent på. Begge har høyprofilerte livsledsagere - henholdsvis artisten Silje Nergaard og skuespilleren Nicolai Cleve Broch.
Her snakker vi altså to par der den ene hele tiden må jenke sin egen karriere, iallfall i perioder, etter partnerens suksess.
Åpenbart har det gått bedre for disse enn for Eivind og Lena i «The Last 5 Years».
Originalen til stykket er skrevet av Jason Robert Brown og ble først satt opp i 2002. Johan Osuldsen har tatt det vellykkede grepet å legge handlingen til norske forhold, noe som blant annet fører til en hysterisk morsom seanse der «suksessen» til Lena (Gjermundsen Broch) viser seg å være en rolle som Baktus på turné i Finnmark.
Eivind (Totland) er på sin side en svært vellykket forfatter. Mispasset mellom karrieresituasjonene til de to utvikler seg etter hvert også til en kløft i samlivet.
«The Last 5 Years» er både dristig og originalt fortalt. Hun starter sin fortelling mot slutten av forholdet og går bakover i tid - han går den motsatte veien.
Dette grepet blir aldri helt forløst, ettersom Lenas tanker og følelser ved bruddet kommer helt først i forestillingen og fortrenges litt for fort til fordel for Eivinds brå suksess.
Publikum rekker knapt å fordøye enkelthistoriene når de fortelles motsatt i tid, langt mindre å henge med rundt spørsmålet når hvem er hvor i forholdet - det krever iallfall uvanlig mye av publikum å følge med!
Scenedekoren er iallfall så nøktern som den bør være for ikke å ta fokus vekk fra handlingen; her er ingen flashy musikalkostymer, farvespill eller gispende scenografiske grep. Og musikken fungerer utmerket.
Stykket er krevende også. Her fortelles historien med sangtekster, og den eneste gangen det faktisk er interaksjon mellom de to aktørene er selve bryllupet. Da er vi selvfølgelig midtveis, og den gjensidige lykken er total - for aldri å komme tilbake.
Heine Totland og Heidi Gjermundsen Broch gjør begge en formidabel sanginnsats. Selve musikken er aldri oppsiktsvekkende i og for seg, den er nær beslektet med mer tradisjonelle musikaler, men den drives effektivt fremover av gode melodilinjer som stadig vender tilbake.
Det er Gjermundsen Broch som har fått mest å spille på. Heine Totland gjør en utmerket figur både i fest og fortvilelse, men Heidi Gjermundsen Broch blander gjerne lengsel, sårhet, sinne og desperasjon omtrent i samme åndedrag.
Det klarer bare store skuespillere.
STEIN ØSTBØ