Mange barn har allerede blitt godt kjent med fortellingene om dyra på gården som Brænne skrev med sine voksne barn, gjennom «Venner», «Uvenner», «Fremmed» og «Savnet».
Gode fortellinger som tematiserer ulike situasjoner og lett gjenkjennelige følelser for barna, med karakteristiske og bustete illustrasjoner av Dybvik. Denne gangen er det redselen som utforskes.
Masse skumle lyder
Det blåser voldsomt, og med vinden kommer masse skumle lyder. Kaninen syns ikke det hjelper med en gulrot, og går til hesten. Hesten syns skyggene er uutholdelige, og går til høna. Høna er like redd, og sammen går de til skjæra. Han klarer ikke fly i vindværet, og hopper etter til sistemann, grisen.
Testet med stort hell
Men han skjønner ikke oppstyret, han vil jo bare sove? Her er punktet som gjør boken god, et helt annet blikk på det alle var så redd for. Går det an å være redd og uredd for det samme? Illustrasjonene følger teksten forbilledlig godt, selv om tekststørrelsen kan være litt forvirrende. Fortellingen er hos undertegnede testet på tre barn, med stort hell, nysgjerrighet og diskusjon.
MARI NYMOEN NILSEN