(Suicide Squeeze / Tuba)
Lekker barokkpop.
Et sted mellom Roy Orbison, Phil Spector og en stillehavsstrand har denne Maryland-duoen skapt sitt eget femtitallsduvende lydunivers. Fylt med mer romklang enn hele 1987 og en overbevisende tro på 6 / 8-takt som perfekt popmusikktempo, svever produksjonen på inderlig, kortfattet og instinktiv skjønnhet.
Ikke bare i den vemodige resonansen i Michael Nays vokal - men i de vare og nedstrippede detaljene som betoner melodiene; uavhengig av om det er ektefølt eller bare liksomdyster popmelankoli. Tidvis på kanten til å bli ufrivillig parodisk sentimentalt, men det er også da det fungerer best.
Beste låt: «Somehow To Keep It Going».
TOR MARTIN BØE