Madcons manager Peter Peters sa i sommer til nettstedet 730 at duoens kommende album blir pop, og at «Karpe Diem høres ut som Wu-Tang Clan i forhold».
Så langt holder utsagnet mål, «Glow» og denne oppfølgersingelen tatt i betraktning. Madcon anno 2010 er ingen hip hop-gruppe.
Målt mot en kar som Lars Vaular låter de nå mer som Dr. Alban - og omgir seg med en tilsvarende aura: Glade gutter med afrikanske røtter og skandinavisk adresse, som liker en fest og har teft for lettvektige slagere.
Med et ekko av hip hop, en blank eurodanceoverflate og en god porsjon dancehall-reggae av den ikke spesielt utfordrende sorten.
Timingen er ikke den verste: Europas hotteste popstjerne akkurat nå, Robyn, har slått mangt et slag for nettopp Dr. Alban i det siste.
Ikke at Madcon lenger trenger - eller bryr seg om - den typen credsupport; nå er de så store og markedsorienterte at det eneste viktige er å lage nye monsterhits.
Og det har de fått dreisen på, kan det virke som. «Freaky Like Me» er instant fengende, med melodilinjer og refreng som vil sende låten rett inn på spillelistene til radiostasjoner som vanligvis nekter å spille låter før de er etablerte slagere.
Dét er ikke nødvendigvis noe kvalitetstegn.
Låten har ikke den bittelille mørke undertonen som har gitt «Glow» et langt og lykkelig liv; «Freaky Like Me» vil bli et irritasjonsmoment fortere enn forgjengeren ble.
Den er lyden av den absolutte vilje til å selge ut.
THOMAS TALSETH