(Subliminal Sounds / Indie)
Ikke møkk, men stillestående.
Gustav Ejstes tar en retro på seg selv. Dette kunne vært den korte lillesøsteren til gjennombruddet «Ta det lugnt». De små sangene er like mye stemninger fra en polaroidfiltrert sørsvensk junimorgen som de er melodier.
Anna Järvinen-duetten «Brallor» og tittelsporet skiller seg gledelig ut, men for det meste drar progfolkerne albumet innover i sine egne ensformige jammer, og fomer sitt minst inkluderende og minst interessante album til nå, riktignok pyntet med briljant sparsommelig prog. «Högdalstoppen» har for eksempel idéer nok til å bli dratt ut i minst tjue minutter, men klarer seg ypperlig med knappe fem.
Sjarmerende, men ikke betydningsfullt.
BESTE LÅT: «Brallor»
TOR MARTIN BØE