Vold i familien

AschehougEn mørk romjulsnatt blir den populære Kripossjefen Martin Egge påkjørt og alvorlig skadet. Senere dør han på sykehuset, og det skal vise seg at noen hjelper ham over til «den andre siden».

Dødsfallet setter i gang en rekke begivenheter som peker tilbake til den mildt sagt dysfunksjonelle familien Bieler. Faren gjør det stort i eiendomsbransjen, moren har en særdeles eksklusiv forretning i Skovveien, men datteren Kari Helene er et veritabelt fettberg, som tilbringer det meste av tiden spisende eller sovende.

Hvitvasking og narkohandel

Alle bærer de på minnet om sønnen og lillebroren som døde som baby. Det skal vise seg at Egge var i ferd med å komme over nye opplysninger om dette dødsfallet. Opplysninger som er i stand til å avdekke et nettverk av kriminalitet innenfor de populære sjangrene hvitvasking og narkohandel. Hele komplekset peker tilbake til en lukket krets av gamle bekjente, der også den avdøde Kripossjefen hørte med. Snart får han selskap av flere lik.

Inn fra venstre kommer dessuten den høyst levende Cato Isaksen, overarbeidet og ganske grinete som vanlig. Han har som sist selskap av Marian Dahle, den sosialt introverte, men fysisk utagerende politikvinnen som også har nære bånd til avdøde Martin Egge. Nå igangsetter hun sin egen, ureglementerte etterforskning i saken. Som en hjemmetappet utgave av Lisbeth Salander blander hun seg så langt inn i begivenhetene at hennes eget liv snart står i fare. Marian Dahle er for øvrig ikke det eneste i denne boken som minner om Stieg Larssons bøker. Det er kvinnene og barna som skal lide for mennenes ondskap.

Intrigen er kompleks, men kurant nok. Selv om den blir overforklart mot slutten.

Det trekker også ned at Unni Lindell er litt for glad i skildringer av interiører, måltider, bilkjøring og andre litterære transportetapper. Noen litt parodiske portretter av Knut Storberget og Ola Thune utgjør heller ikke noen vesentlige bidrag til denne boken.

Grei krim, men Lindell kan bedre.