På linje med snegler og Eiffeltårnet.
Fransk pop gikk fra å være en vits til å bli skoledannende på slutten av nittitallet. Ved hjelp av folk som Phoenix og Ed Banger har de holdt fanen forbausende høyt, i den grad at man hiver seg instinktivt over et album signert en ukjent duo som har fått lydhjelp av han ene i Justice og Daft Punks lydtekniker.
Og det er så fransk, så fransk: Så erkesmart i referansene, så porøst og hardtslående i soundet. Men «guilty pleasure»-softrock, velkledd studentvokal og smart skrudd heavygitar ispedd en og annen kontant beat har de hatt på menyen ganske lenge der nede, i hvert fall siden Daft Punks «Discovery» (2001). Hørt det før altså, og da mer gripende. Stil og eleganse er det imidlertid rikelig av her.
BESTE LÅT: «I Think I Like U 2»
THOMAS TALSETH