Melodisk, lavmælt og supersterkt.
Selv om Supersilent alltid har hatt evnen til å overraske, låter «10» likevel kvalitativt nytt i deres produksjon. For det første er musikken gjennomgående lavmælt, mer akustisk. Ståle Storløkken dyrker impresjonistiske flygelfigurer, Arve Henriksen hvisker trompet som aldri før. For det andre er det gitt plass til en rekke kortere låter, ideer presente res kort og pregnant, der lytteren gis desto større rom i etterklangen.
Det er noen riktig vakre klanglige og melodiske elementer her, samtidig er det nok kant og dissonans i uttrykket til å holde lytteren våken. Elektroniske teksturer gir relieff til det akustiske, med viktige bidrag fra Helge Sten. Med «10» viser Supersilent seg fra en ny, supersterk side.
BESTE LÅT: «10.8»
CARL PETTER OPSAHL