(Nightliner / Universal)
Bare helt streit pop liksom.
Presseskrivet går langt i sine bestrebelser på å forklare hvor egenartet Selnes er («en ny norsk retning»!); sannheten er at bodøjentas album nummer to er forstemmende ordinært. Det er noe av en bragd å lage så til de grader vanlig pop som dette.
De «elektroniske elementene» er det sedvanlig udefinerte krydderet som preger så å si enhver moderne popplate ellers basert på standard instrumentering. Melodiene er helt greie, aldri fantastiske; du skjønner hele tiden hvor det bærer - og der ligger det gjerne et klamt enderim.
Med unntak av smått Bush-episke «Seven Weeks» virker det som om ambisjonen her var å lage et skikkelig terningkast 4-album. Og det gikk nesten bra.
BESTE LÅT: «Seven Weeks»
THOMAS TALSETH