(Smalltown Supersound / VME)
Dette gjorde de på ferien sin.
Designeren og musikeren Kim Hiorthøy tar med seg den patenterte trøndernaivismen sin til en rødmalt «svensk stuga på landet». Ut kommer patentert trøndernaivisme med svenske tekster, formidlet av tre kvinnelige vokalister (en av dem finsk).
Absolutt ingen «disko» å høre. Snarere posisjonerer Drivan seg et sted mellom Young Marble Giants' barnlige følsomhet og Four Tets Macintosh-«folktronica».
Det er lekestuemusikk, og undertegnede sliter fælt med å finne innhold i den. Det kan være min feil. Men Drivan er sannsynligvis mest for supersarte indiegutter som blir helt mo i knærne av å høre kvinnelige vokalister synge på svensk.
BESTE LÅT: «Låt det var»
MORTEN STÅLE NILSEN