Ray LaMontagne And The Pariah Dogs - «God Willin' and The Creek Don't Rise»

(Sony)

Til gårds!
Ikke med nok med at han har både hatten og skjegget til Levon Helm. På sitt fjerde album har LaMontagne begynt å lage plater som Helm også. Hjemme i låven, uten tidligere produsentmakker Ethan Johns.

Det blir mer «rural» musikk av slikt, og mer «shit-kicking» tekster. Dylan kunne ha saksøkt over akkordprogresjonen i «Old Before Your Time» (en halv «Chimes Of Freedom» der, gitt), og han kløner det noen ganger til for seg i metaforbruken («Like Rock & Roll And Radio»).

Likevel sementerer LaMontagne sitt ry som en av vår tids beste «singer / songwritere», den karakteristiske ruheten i stemmen smått temperert av landlig idyll.

BESTE LÅT: «New York City's Killing Me»
MORTEN STÅLE NILSEN