Da jeg hørte om prosjektet var det ikke fritt for at jeg klødde meg litt i hodet. Skal man lage spillefilm av en militærhåndbok i usynlighetsteknikk, gitt ut på tull i 2004? De små dryppene som har kommet om hva filmen handler om gjorde meg egentlig ikke særlig klokere. Men du verden for en intelligent, sømløs og topp underholdende film det har blitt!
Ninja-Treholt
Vi er altså i 1984, vi er nær frysepunktet i forholdet øst-vest, og Arne Treholt blir arrestert og dømt for spionasje og landssvik. Egentlig er han øverstkommanderende Ninjatroppen, en topptrent (men ikke så lite new age-inspirert) enhet, «opplyste i enhet med kosmos» og innsatt av kong Olav for å beskytte de norske livslovene: Sjølråderett og sjølberging! Enheten stikker mang en ninjastjerne i hjulene på en annen undergrunnshær: CIA-støttede Stay Behind, ledet av Reagan-fanatiske Otto Meyer, som planlegger terror på norsk jord for så å gi skylden på fienden i øst. For, som Treholt sier det med bredt Pål Steigan-mål: «Ingen besetter oss, ikke russera, ikke amerikanera»!
Historieforfalskning
Gjennom instruksjons- og overvåkningsvideoer, kløktig utvalgte nyhetsreportasjer, og spesialeffekter laget på 80-tallsmåten får vi den egentlige historien om hva som skjedde. Som Tarantino i «Inglourious Basterds» bedriver man ellevill historieforfalskning, ekstremt dyktig utført - og til tider hysterisk morsomt. Produksjonsverdien, hva man har fått ut av de drøyt 17 millioner statskronene, bør være et eksempel til etterfølgelse.
En norsk film med en like stor idé- og detaljrikdom har jeg ikke sett siden «Reprise». Og når kjennskapen til de indre gemakker i forsvaret, (den noe mystiske manusforfatter Malling har sin bakgrunn derfra) og grepet om samtidshistorien brukes så overbevisende lekent blir dette nær perfekt norsk kinounderholdning. Noen tempoproblemer, en ikke helt overbevisende samling av trådene mot slutten, og en viss irritasjon over kornete nattkamerasekvenser er smårusk som hindrer toppkarakter.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN