Konsertanmeldelse: Made in Iron

Konsert: Iron Maiden, The Final Frontier Tour
Sted: Koengen, Bergen
Publikum: 20 000

Tretti år etter debutalbumet er de like jernharde og ugjennomtrengelige som før - ikke minst på grunn av sin særs veltrente frontpilot, Bruce Dickinson - selv om det er noen flekker i livsløpet som nå bør pusses litt ekstra fremover.

Protokoll:Gi din dom på Iron Maiden-konserten i Bergen 

I går landet Dickinson og venner i Bergen, hvor det tilsynelatende var vestlandsmesterskap i fremvisning av Maiden-T-skjorter. Iron Maiden er én av en håndfull superstjerner som fremdeles kan selge ut en norsk arena, og Koengen ventet lengselsfullt. 21.03 lød «Doctor Doctor» av UFO-Maiden-gründer Steve Harris' første metalforelskelse - ut av høyttalerne. Det var dags!

Men allerede åpningen «The Wicker Man» avslørte at Iron Maiden i går hadde fortjent en mer detaljert lyd enn det som var tilfellet. Mye lekkert samspill forsvant i grøt - blant annet vartet «These Colors Don't Run» sågar opp med sur gitar. Mye dynamikk forsvant, men likevel er det de gode enkeltøyeblikkene som sitter igjen.

Som «Blood Brothers». Dedikert til Ronnie James Dio som egentlig skulle ha varmet opp for Iron Maiden på Koengen i går, men som dessverre døde tidligere i år. En låt med de klassiske, keltiskinspirerte gitarløpene som er Maidens varemerke innen metal'en.

Som «Fear Of The Dark». Da hadde det verste regnet gitt seg, Eddie kom nesten frem fra bakgrunnen og mørkredde ble vi aldri midt inne i allsangen.

Som «Hallowed Be Thy Name» som var ekstranumrenes store, store låt, «Number Of The Beast» blir nesten bare komisk i 2010, og «Running Free» var en vits) - selve oppskriften på en storslått, pompøs metalhymne.

Mandag kommer platen som fansen frykter blir den siste, «The Final Frontier». Ut fra første single derfra, «El Dorado» - som også ble spilt tidlig i konserten i går - forventer vi ingenting klassisk.

Iron Maiden vil imidlertid for alltid være klassisk, uansett.

STEIN ØSTBØ