Spillanmeldelse: «Limbo»

All farge er sugd ut av omgivelsene og erstattet med et tyngende mørke. En gutt løper i silhuett over skjermen med et hvitt, flakkende blikk. Han er tydelig engstelig.

Og det har han all grunn til å være. Mørket skjuler utspekulerte feller og monstere fra hans verste mareritt. Han må flytte på kasser, dra i spaker og løse miljø-puzzles for å komme seg videre.

Feiler han, blir han spiddet, kappet opp, knust eller revet i filler på usedvanlig brutalt vis. Og du må prøve på nytt.

Denne magiske verdenen er det du møter i indie-spillet «Limbo». Danskene i Playdead Studios har tatt den tradisjonelle 2D plattform- og puzzlegenren og omskapt den til et rundt fire timer langt seigt mareritt for voksne.

Hele spillet er i svømmende sort-hvitt og store deler av skjermen er svart. Ut av mørket kommer hint av bygninger, antydninger til vegetasjon og hårete, ekle monsterben som er festet til gudene-vet-hva.

Det eneste du får av lydspor er fra omgivelsene og noen få, velplasserte øyeblikk med skjærende, lavmælt støy. Rent audiovisuelt er «Limbo» et av tidenes ekleste - og vakreste - spill. Det er så vanvittig deilig at jeg knapt tror det som fyller stuen min.

Mørket skjuler dessuten den ene kreativt utformede og særdeles givende oppgaven etter den andre. Ja, «Limbo» er en unik og annerledes opplevelse, men det er også et utrolig bra spill å finne her.

Playdead Studios har simpelthen utført et stykke mørk spill-magi og skapt et av de beste spillene jeg har spilt noen gang.

O' lykke!

PS: «Limbo» er kun tilgjengelig for kjøp og nedlasting over Xbox Live Arcade for 1200 Microsoft-poeng.