Jeg gledet meg til dette spillet, som har sin opprinnelse fra det spillglade 80-tall. Jeg digger plattformspill, som tydeligvis ikke har gått ut på dato ennå. Dessuten synes jeg vi trenger fargerike og morsomme girl power-spill, i vrimmelen av rosa prinsessevarianter.
Men å lage plattformspill må innebære mer enn bare å kopiere et av de beste - Mario Bros. For det første er det alltid morsommere å spille noe originalt. For det andre blir det neppe mer enn en blek kopi når man ypper seg mot Nintendo-maskoten.
Her blir resultatet et skuffende sjarmløst og platt spill. Og det er synd, for det har potensialet til å bli mye mer.
Spillet er et erketypisk plattformspill: Du skal bekjempe fiender, samle mynter for å få liv, ta deg frem over alle slags hindre. Av og til får man en ildkule så man kan skyte fiendene i svime.
Etter hvert blir utfordringene større og spillet vanskeligere. Likevel virker det så utrolig umotiverende. Det er så man lurer på hva som er hensikten - selve drivet mangler.
Når man kommer til en borg og man endelig tror man skal bekjempe en boss, skal man bare hoppe litt rundt i borgen og så er det neste verden. Jenta på skjermen turer av gårde, helt uten personlighet og originalitet.
Ingenting er med tale, verken norsk eller engelsk, alt som popper opp av og til er en forklarende, engelsk tekst. Barna må altså kunne engelsk for å spille, selv om det meste går på intuisjon.
Spillet har god grafikk og bra spillbarhet. Men det viktigste mangler nerve og sjarm, og det er langt viktigere enn innpakningen. Utviklerne må bygge opp et Giana-univers som vi blir glade i.
Og de må legge inn flere spenningsmomenter, både gjennom lyd, tøffe bosser og stemningsskifter. Først da blir spillet virkelig interessant.