Spillanmeldelse: «All Points Bulletin»

«All Points Bulletin» foregår i en by på randen av kollaps. San Paro er ikke bare rammet av en voldsbølge, byen er rammet av en voldstsunami.

Døgnet rundt, uten opphold, høres knatringen fra tunge skuddvekslinger et eller annet sted i San Paro. Politiet er maktesløse og ordføreren har gitt frie tøyler til opprettelse av et borgerpoliti.

Et slikt bakteppe, kombinert med rendyrket spiller-mot-spiller-kamp og GTA-inspirert bilkjøring og oppdragsløsning, burde ha lovet godt for et onlinespill.

Forventningene blir ikke lavere av at det er selveste David Jones som sitter i sjefsdesignstolen. Ikke bare er han en av hovedarkitektene bak de to første GTA-spillene, han og resten av utviklergjengen i Realtime Worlds har allerede laget det kritikerroste «Crackdown».

På noen områder glimter da også «All Points Bulletin» til og imponerer stort. Særlig gjelder dette den vanvittige friheten man har i klesdesign og bildesign. Hundrevis av klesplagg og bilmodeller kan styles og fikses på til det ugjenkjennelige.

Men allerede fra start kan man ane konturene av ugler på den blodflekkede asfalten. At det er mer enn ordensmakten som har sviktet i San Paro.

Innføringsoppdragene er for eksempel en ren og skjær katastrofe som kun reddes av at de er over på under timen. Du lærer overhodet ingenting om «All Points Bulletin» og får ikke engang muligheten til å avfyre våpenet ditt.

Man kan selvfølgelig argumentere med at én time er ubetydelig i et onlinespill, men slurves det allerede her er det ofte et dårlig tegn. Det hele er ekstra merkelig, ettersom spillet faktisk blir noe bedre når man først slippes løs i de to kampdistriktene i San Paro.

Både som borgerpoliti og som kriminell er målet å tjene penger og å oppnå berømmelse og respekt. Respekt hos de ulike fraksjonene gir tilgang på bedre og dyrere våpen og utstyr, berømmelse er mer flytende og påvirker oppdragstype og belønning.

Oppdragene er forøvrig selve kjernen av «All Points Bulletin», og de løser man nesten uten unntak i grupper med andre spillere. Det automatiske gruppesystemet gjør dette helt uproblematisk. Ikke bare blir man plassert i en passende gruppe på 4-5 spillere, gruppen blir også satt opp mot en passende fiendegruppe.

Her kunne man ha sagt at spillet hadde truffet en innertier, hadde det ikke vært for én ting: Balansen glimrer med sitt fravær. Ferske rekrutter kan bli satt opp mot hardbarkede veteraner.

Dette er et ekstra stort problem fordi utstyr spiller en enorm rolle i «All Points Bulletin». Nybegynner-våpnene er som erteskytere sammenliknet med de mer avanserte modellene.

Selv regner jeg meg for å være en ganske gjennomsnittlig spiller, som vanligvis dør like mange ganger som jeg dreper. Men i «All Points Bulletin» døde jeg åtte-ni ganger før jeg klarte å ta knekken på noen. Etter dette lå jeg lenge jevnt på fem dødsfall per fiende jeg drepte.

Det ender som en vond sirkel. Man trenger bedre våpen for å drepe noen, men man må drepe for å få bedre våpen.

Både innføringsdel og balanse er ting som kan rettes opp, onlinespill er notorisk kjent for å slippes før alt er helt på stell og jeg tar forbehold om at utviklerne kan gjøre solide oppdateringer i tiden fremover. Men et spill kan ikke anmeldes ut ifra hvordan det kanskje vil se ut i fremtiden, og enn så lenge er særlig balanseproblemene et stort skår i spillgleden.

Heldigvis rammes ikke alt av disse. Bilkjøring fungerer atskillig bedre enn skuddvekslingene, og det var i bil jeg koste meg mest i San Paro. Ikke på grunn av kjørefølelsen, for den er på samme labre nivå som for eksempel «GTA III», men fordi styrkeforholdene ikke gjorde fienden like overlegen.

På et tidspunkt kjørte jeg en lastebil i full fart bortover en motorveibro mot en forbryter. Broen manglet sidegjerder, så skurken flyktet til fots ved å hoppe over på taket av en nærliggende bygning.

Jeg dro i håndbreket så dekkene hvinte, gav gass mot kanten og fløy sidelengs gjennom luften. Frontgrillen traff slemmingen i bakhodet så han døde, før den fortsatte rotasjonen, klarerte bygningen og landet støtt på gaten under.

Slike øyeblikk, kombinert med et svært imponerende designsystem for biler og klær, klarer allikevel ikke å redde spillopplevelsen.

Med dyptpløyende programoppdateringer og hardt arbeid fra utviklerne i Realtime Worlds, har «All Points Bulletin» mye ubrukt potensiale. Men enn så lenge overskygges dette av et spill som svikter akkurat der det gjelder som mest.

PS: Etter at de 50 timene som følger med spillet er brukt opp, må du betale månedsabonnement eller for timene du spiller.