Elg langt unna solnedgangen.
På coveret fremstår Elg visuelt nærmest som en svartmetallmusiker, men glem det - her finnes ikke mange doble basstrommer. Derimot hopper Elg lettbent gjennom et kupert landskap som har islett av både pop, rock og ikke minst viser, gjerne med en spesiell nærhet til havet i tekstene.
I bandet har han sine våpendragere fra Dance With A Stranger, Bjørn Jenssen og Yngve Moe, som gir kompisen et kledelig og oppegående lydbilde der Elg selv får lov til å dominere. Og det er lett å glemme at Elg faktisk har en fin og uttrykksfull stemme når han bruker den i mer lavmælte toneleie, hvilket han gjør på denne platen. Mange av sangene her er av gammel dato, så hvorfor ikke skrive mer nytt nå, Elg?
BESTE LÅT: «Allvei' nån'».
STEIN ØSTBØ