FANTASY / THRILLER
«THE TWILIGHT SAGA - ECLIPSE»
Regi: David Slade, USA. 11 år. Med: Kristen Stewart, Robert Pattinson, Taylor Lautner.
Tampen ulmer litt i tredje runde av «Twilight»-sagaen. Men flammene er fremdeles fraværende.
Heldigvis viser «The Twilight Saga: Eclipse» et temposkifte fra forgjengerfilmen «New Moon», som var et eneste blodfattig, langt gjesp. Denne legger i stedet opp til gisp.
En rekke brutale drap i Seattle gjør at Cullen-klanen skjerper sansene. Det er usikkert om det er de mektige Volturiene eller den hevngjerrige Victoria som står bak, men det er sikkert at det brygger til bråk. Samtidig spisses trekantdramaet mellom Edward, Bella og Jacob - og dermed også konflikten mellom vampyrene og varulvene.
For fansen holder dette i massevis. For kinogjengere blir det for svakt.
At Jacob, selv i en halvnaken kroppsbyggerutgave, skal utgjøre en reell trussel mot Edward - som Bella omtrent er klistret til filmen gjennom, blir aldri troverdig. Men det gir oss for all del noe å se på.
Bella er den aggressive pådriveren i forholdet som gjerne vil ha Edward forbi «first base», mens han er den kyske gentlevampyren som vil være gift før han forfører. Det er klar melding til alle tenåringer om at sex er dødelig - og kun bør skje i ekteskapet.
«Eclipse» byr på en fascinerende kombinasjon av nettopp det gammeldagse og det moderne, og en stund er det gøy å følge flørtingen. Men i likhet med Bella, blir publikum sittende igjen med en følelse av å ikke helt være tilfredsstilt.
Regissør David Slade har erfaring med både vampyrer («30 Days of Night») og ungdommer med voksne problemer («Hard Candy»).
Men det virker ikke som han har tatt denne jobben helt på alvor. I motsetning til andre seriekonsepter som «Harry Potter» og «Ringenes Herre», er helhetsinntrykket av «Twilight»-treeren at den ikke tilfører sagaen så mye annet enn å være en nødvendig transportetappe til film fire.
Uten gnist mellom Bella og Jacob blir «Eclipse» stående som et eksempel på at det finnes røyk uten ild. Det er likevel nok til at vi gleder oss til mer. Og da helst mer hete.
INGVILL DYBFEST DAHL