For dem som synes at Thomas Dybdahl er blitt «litt vanskelig».
Ytterst sympatisk, om enn lettvektig, langspiller nummer to fra sørlending med 1970-tallet i både blodet og stemmen. Den første singelsmakebiten heter endog «Roberta Flack».
«Allnighter» kan minne om sentimental Tom Waits med strykere anno 1976, tekstene låner fra den bekjennende «singer / songwriterens» penn: «The past is closing in» (fin steelgitar på den), «I have been so many places», «I ain't getting wiser, just older». En ung manns nattemusikk. Tidvis litt beklemmende fortrolig.
De rullende, pianotemabaserte låtene er best. Sangene bygd på akustisk gitar eller banjo, blir puslete.
BESTE LÅT: «Mary's No Saint»
MORTEN STÅLE NILSEN