«Ein visefugg», del to.
Sangeren og kvedaren Aasmund Nordstoga hevder selv at tittelen til sin andre plate peker mot blant annet et større publikumsfrieri i låtutvalget, men det er nok en sannhet med visse modifikasjoner.
Visst er sudelidei-faktoren betydelig til stede, men «Friaren» er på mange måter en musikalsk blåkopi av den flotte debuten «Ein visefugg». Nordstogas telemarkana fletter norske folketoner sømløst, men ennå i forsiktigste laget, sammen med andre lands folkemusikktradisjoner. Hva med å utforske ytterpunktene mot andre musikkformer snarere enn å hegne sterkere om det norske neste gang?
En marginal innvending, kanskje, for dette er en plate full av liv og lek - og en trygg oppfølger av en suksess.
BESTE LÅT: «Ola Tveiten»
STEIN ØSTBØ