Det er en kjennsgjerning at italienske menn blir boende lenge hjemme hos mødrene sine. Gianni (spilt av regissøren med samme fornavn) har imidlertid dratt strikken langt. Moren er 93, Gianni nærmer seg de 60. Han er arbeidsledig, pengelens og kjæresteløs, og tilbringer dagene med å lage mat, virrende rundt i en konstant hvitvinståke.
Gianni får ettergitt leiegjeld mot å ta vare på moren til huseieren i et par dager. Også tanten hans kommer, etter hvert også moren til legen hans. Snart har Gianni huset fullt av den type mennesker vi veldig sjelden ser på film: Gamle damer.
Hva skulle Gianni gjort uten dem? Han er ikke på vei noen sted, annet enn inn i alderdommen og ned til bunnen i den neste flasken chablis.
«Sommerlunsj i Roma» har, på godt og ondt, «Middelhavsfilmens» letthet. Den er komfortabel, byr på lite drama og forteller oss at livet er levelig, tross alt, bare maten og vinen er god.
Noe for vinklubben, altså. Men det er en bagatell av en film.
MORTEN STÅLE NILSEN