Melankolsk farvel

Ringen er sluttet når a-ha tar farvel etter 25 år i bransjen på samme måte som de entret den internasjonale pop-arenaen.

"Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah") har nemlig et klart slektskap til "Take On Me", selv om tempoet er dratt betraktelig ned. Signaturen er imidlertid ikke til å ta feil av. Åpningen er synth-tung og svevende og er breddfull av klassisk aha-melankoli, mens bassen bærer låta frem med sløy disco-beat under Morten Harkets klokkeklare, lengselsfulle stemme.

Vemodet over den siste høsten i a-has historie forsterkes gjennom atmosfæren i deres aller siste nye låt. Det virker bare rett og rimelig, og ikke minst verdig, at det er landets kanskje fineste pop-komponist noensinne, Paal Waaktaar-Savoy, som har skrevet "Butterfly, Butterfly" (The Last Hurrah") - en svanesang som bare vokser og vokser ved flere gjennomlyttinger.

Singlen kommer i salg den 5. juli og inngår på samleplaten "25" som blir utgitt en gang i høst. 5. juli dukker det for øvrig også opp deluxe-utgaver av guttas to første album, "Hunting High And Low" og "Scoundrel Days". Vi både gleder og gruer oss til det som ifølge a-ha selv blir trioens aller siste konserter noensinne, de utsolgte salene i Oslo Spektrum den 2., 3. og 4. desember.

STEIN ØSTBØ