Livene til de fire gutta som på 1980-tallet var håpefulle, gærne tenåringer, har blitt som en kommode: Skuff på skuff. Når de midtlivskriserammede, aldri ferdigvokste mennene møtes igjen, er det på grunn av det halvhjertede selvmordsforsøket til en av dem. For å gi ham en opptur, reiser gjengen tilbake til ski- og partystedet hvor de hadde sine storhetsdager i 1986. Med seg på lasset har de den enes unge, nerdete nevø, en helt feil representant for en ungdomsgenerasjon de ikke lenger tilhører.
Skistedet er dødt, men: Det har et boblebasseng som transporterer dem alle tilbake til 1986!
Det er like selvbevisst fjollete som det høres ut. Håret er voluminøst, leggvarmerne fargerike og det slutter aldri å være morsomt å slå vitser om at de verken hadde internett eller iPod for 24 år siden. Her skal alle 80-tallets herligheter, helter og nederlag gjennomgås på nytt, og det med den avdanka 80-tallshelten John Cusack i hovedrollen. John Cusack, som vi ellers som oftest ser i middelmådige romantiske komedier på en bitteliten tv-skjerm i et flysete, er det perfekte symbolet på fordums glansdager.
«Hot Tub Time Machine» blander helsprø toalett- og slapstick-komedier ala «Dum og dummere», med en touch mer raffinert, dialogsentrert mannesamholds-humor som fra Judd Apatow, og ender et ubestemmelig sted mellom. Det er noe befriende over en film som prøver så lite utover å være grensesprengende goofy, og filmen, som byr på flere kjente komikere, har definitivt sine øyeblikk. Innsatsen til Clark Duke som nerdenevøen er et høydepunkt. Du skal imidlertid være temmelig innstilt på spyhumor for at denne filmen skal få deg til å kroke deg i latter i kinosetet, som vel strengt tatt er meningen.
SILJE BEKENG