Han er sky og usikker, men trekkes - og tiltrekkes - mot noen av landsbyens innbyggere, særlig en kvinne og hennes sønn, som bor på en gård.
Læreren er grunnleggende usikker på seg selv og sin egen identitet. Han frykter mye. Og dramatikken uteblir ikke.
Men av og til er kanskje frykten større en realitetene, forteller denne filmen, som nok helst passer for filmvenner med bredde-smak.
For i tillegg til en langsom fremdrift, tar filmen seg også små «poetiske» friheter. Fortellingen om en vanskelig identitetsjakt, om drømmer, modning og om å finne sin egen plass i livet, og holder seg seg konsekvent til akkurat dét. Filmens scenesprange er ikke alltid like logiske.
Det blir stundesvis en liten tålmodighetsprøve, det hele, der noen typer tegnes for ensidig og småting dveles med for lenge. Men det er avgjort en vakker og medrivende tålmodighetsprøve, som man blir glad for å ha opplevd. Og avslutningen av det hele er definitivt av den sterke og følelsesfulle sorten, som rettferdiggjør det meste av hva man utsettes for innledningsvis.
JON SELÅS