(Kanine / import)
Men den hypnotiske drømmepopen var ikke død.
Tyve år etter Cocteau Twins viderefører denne Brooklyn-trioen tradisjonen med myk nattasangvokal, et bandnavn som er umulig å uttale og en gammel Nintendo. Annetalbumet er mer av det hipstere vil kalle newgaze, men som egentlig er synthpop slik Johnny Marr hadde spilt om han aldri hadde møtt Morrissey.
At guttene deler to medlemmer og turnerer sammen med fjorårets støypophelter, The Pains Of Being Pure At Heart, gjenspeiles i meloditeften og produksjonsfinessene.
«Drømmepop» ja. Men koffeinfri sådan, for helheten er svevende vakker men akk så søvndyssende.
BESTE LÅT: «Blue Lily»
TOR MARTIN BØE