Man stusset jo litt på hva en sang med tittelen «Oah» skulle handle om, selv om det vel lå i kortene at det var opptur involvert.
Og allerede etter seks sekunder er mysteriet avslørt: «Oah! I love you, Moa!», synger eventyrgutten, og det er all mulig grunn til å tro at han synger om Moa Meinich, som spiller fiolin i bandet hans.
- Hun er en sånn jente som gjør at jeg ikke får lyst til å være en popstjerne, men heller bare flytte på landet, sa Rybak om henne til ungdomsbladet Topp i mars.
Dermed gjentar han «Fairytale»-trikset - med motsatt fortegn. Den gang var kjærligheten ulykkelig og uoppnåelig. Nå er den sprudlende til stede.
Dét høres. Og det er fristende å dra frem floskelen om at kunstnere må lide for å levere optimalt. For der «Fairytale» var dramatisk som en tornado, og gjorde tilsvarende inntrykk, er «Oah» mer av en tilforlatelig trall som nok er fortere glemt.
Ikke med det aller første, dog. For det er noe erketypisk «norsk sommerhit» over sangen, som er pur pop med countrytouch i kompet og låvedansfele i kantene.
I likhet med «Fairytale» har den også mye klassisk britisk sekstitall i seg - især er det klare undertoner av The Kinks her.
Rybak er ingen Ray Davies hva lyrikk og historiefortelling angår, men en ting skal han sannelig ha kudos for: Han bryter totalt med den oppleste og vedtatte regelen om at man ikke skal røpe nøyaktig hva eller hvem låten sikter til.
På samme måte som han fortalte alle som ville høre hvem «Fairytale» handlet om, er navngivningen av Moa noe som for så vidt tar bort mystikken. Til gjengjeld trekkes realiteten inn i bildet - tør vi anta - og av dette oppstår en unektelig interessant symbiose mellom lett popmusikk og rosa tabloidjournalistikk, som gir låten en ekstra dimensjon.
Leser vi for mye ut av «Oah» nå? Neppe. Her er fortsettelsen på refrenget, signert en mann som fyller 24 i morgen: «You're way too young for me - but I don't miiind!»
Moa Meinich er 18 år gammel.
THOMAS TALSETH