Denne Robin Hood-utgaven er om korstog, skikkelige riddere, blodige slag, høviske menn, drabelige damer, grusomheter og leken kjærlighet anno tidlige middelalder.
Med andre ord: Akkurat hva man kunne vente når mannfolk som Russell Crowe og regissør Ridley Scott fyller sitt filmkogger med virkningsfulle dramatiske piler - som de gjorde for elleve år siden med «Gladiatoren».
Og her er mye å se på, fin tidskoloritt, manuell- og hestesvettende energi nok til et riktig underholdende og romantisk drama av den råere sorten.
Det vil si: Historien er ikke om den lystige bueskytter og hans menn i Sherwoodskogen. Dette er legenden om hans tilblivelse, så å si; før han får hetta. (Det amerikanerne kaller prequel; historien før historien:)
Robin er på vei tilbake fra korstog til Jerusalem i styrkene til det vilt oppskrytte kongesvinet Richard Løvhjerte. Når kongen faller i et avsluttende slag på fransk jord, blir det via omveier Robins oppgave i livet å bringe kronen tilbake til England og en tapper ridders sverd hjem til hans far og hans kone. Via enda flere, bekvemmelighetens omveier må Robin ta den falne ridderens plass - på alle vis. Og når England trues av den invasjonskåte franskekongen, blir det tid for krigerske heltedåder - igjen.
Historien er komplisert - også i sir Walter Scotts litterære standardverk om Robin. Denne filmen sorterer kategoriene og personene greit og ryddig, på tilbørlig vis.
I tillegg til den godt håndterte actionen, er de romantiske intermessoer mellom de voksne, rutinerte gamle kjenningene Russell Crowe og Cate Blanchett - som Lady Marion er en leken fryd å skue. Blanchett er minst like tøff som Robin. Minst!
At filmen her og der henfaller til drabelig heltedyrking og feite proklamasjoner med Robin i hovedrollen som moderne, demokratisk og nasjonal frihetshelt, er vel ikke annet enn å vente. Dog et minus.
JON SELÅS