Spillanmeldelse: «Alan Wake»

Den suksessrike forfatteren Alan Wake lider av skrivesperre, og ankommer den idylliske amerikanske østkystbyen Bright Falls sammen med sin kone for å forsøke å løsne knutene.

Bak småby-idyllen skjuler det seg imidlertid et kryptisk mysterie. Og når kona til Alan Wake forsvinner, starter den maniske kampen for å vinne henne tilbake.

Vi befinner oss raskt i en kølsort verden hvor virkeligheten er flyktig og spørsmålene tårner seg opp. Hvem står bak kidnappingen? Hva er de skyggeaktige monstrene som kommer frem når mørket faller? Hva har skjedd i løpet av uken Wake har mistet? Hva skjuler seg på bunnen av Cauldron Lake?

Og, ikke minst: hvordan kan det ha seg at de horrorfargede ordene Wake har skrevet ser ut til å komme i oppfyllelse? Er ondskapen virkelig, eller er Wake sinnssyk?

Forfatteren Stephen King hviler helt opplagt over det hele som en udiskutabel (og erklært) inspirasjonskilde. Både i settingen, i den grunnleggende historien, i rollegalleriet og i metahandlingen om en forfatters ord som blir virkelige («The Dark Half» og «The Dark Tower»-serien, for å nevne to spesifikke eksempler).

Finnene i Remedy har også tydeligvis latt seg inspirere av blant annet «Silent Hill», «Twin Peaks», H.P. Lovecraft, «In the Mouth of Madness» og sine egne «Max Payne»-spill. Vi snakker om en overnaturlig horror-thriller bygd opp som en sesong av en TV-serie.

Og det har virkelig blitt en frisk miks av det gjenkjennelige og det overraskende, en fengende, velskrevet og ofte svært skummel historie som - de mange inspirasjonskildene til tross - fremstår som unik. I spillsammenheng, vel å merke.

For jeg klarer ikke helt å ignorere at det er en hårfin linje mellom inspirasjon og plagiat. Jeg har lest det meste Stephen King har gitt ut, og «Alan Wake» fremstår delvis som en klinisk dekonstruksjon av bøkene hans - en interaktiv analyse av hvorfor de fungerer så bra som de gjør.

Og en slik dekonstruksjon er enten en genial hyllest eller et frekt tyveri. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg lander på selv, men jeg kan i alle fall si såpass at jeg har motstridende følelser her.

antonsen_86: Nesten sånn at jeg vurderer å kjøpe en 360 bare for dette spillet.
Diskuter Alan Wake her!

Remedy har imidlertid lyktes svært godt i å skape en skikkelig guffen stemning, generelt sett. Når stormen herjer i de mørke granskogene er det vanskelig å la være å glise, det er simpelthen noe av det tøffeste jeg har sett i et spill til nå.

Her har også Remedy klart å lage en utrolig god progresjon i ondskapen som omgir Wake. Det aggressive mørket eskaleres gradvis i intensitet, pusterommene blir færre og kortere og spenningsnivået stiger hele veien.

Jeg er derimot ikke helt bergtatt av spillbarheten. De menneskeaktige skyggemonstrene du møter er gufne nok de, men det blir litt vel mye repetisjon og møljeslåssing med en sviktende lommelykt i den ene hånden og en pistol tom for ammunisjon i den andre.

Følelsen av repetisjon blir dessuten forsterket av at vi snakker om en svært lineær opplevelse. Den enorme, åpne og vakre verdenen du befinner deg i er mest en gimmick, veien videre er som regel smal og mulighetene til å påvirke historien er fraværende.

Sånn sett har «Alan Wake» endt opp med å bli et spill uten overraskelser, og jeg tror listen for hva man kan og bør forvente seg av et spill som dette ligger høyere enn det Remedy kunne se for seg da de startet utviklingen for fem år siden.

De kompenserer med en enestående innpakning, både når det gjelder det visuelle og når det gjelder lydbildet, men jeg klarer ikke helt å riste av meg følelsen av at det blir litt gammeldags. At spillet nok ville hatt langt mer punch dersom det hadde kommet ut for et år eller to siden.

Det som da gjenstår som spillets klart sterkeste kort er dets evne til å skremme og historien. Og plagiat eller ikke: historien er så absolutt svært velskrevet, usedvanlig spennende og befolket med troverdige roller, gode skuespillere og engasjerende dialog.

Det er en historie som kunne ha gått rett inn i Stephen Kings 80-tallsbibliografi, og «Alan Wake» er til syvende og sist et dritskummelt spill.

Og det er jo tross alt det viktigste.

PS: I salg fra 14. mai. Spillet kommer kun ut på Xbox 360.